Skjebnens time for Nord-Norge

Av Hermann Klemet Kitti Hansen

Mye til de som har mest fra før!

Gjennom Kvotemelding 2.0 videreføres dagens fiskeripolitikk med noen få kosmetiske endringer. Kvotehandelen som strider med lovverket og som har ført til at kvotene har blitt samlet på færre hender og flyttet sørover vil man fortsette med, og til og med forsterke…

Får beholde deler av stukturkvotene

Om kvotemeldinga går gjennom slik den foreligger får rederne beholde en tredel av strukturkvotene.

Disse skulle ved utløp i sin helhet tilbake til de flåtegruppene de kom fra. I stedet får rederne beholde en tredel av disse. En gave på flere milliarder.

Igjen; -de som har mye skal få mer av felleskapets ressurser mens distriktene vil sitte igjen med SvartePer.

 

0,2 prosent til åpen gruppe

Åpen gruppe får i følge forslagetet til Kvotemeldinga 2.0 som legges fram av regjeringa litt ekstra. Dette gjøres et stort nummer av. Torbjørn Trondsen i Kystens Tankesmie påpeker at forslaget utgjør kun tilsvarende 0,2 prosent av norsk fangst fra havfiskeflåten til mindre kystfiskefartøyer.

Dette er bare en dråpe i havet sammenlignet med hva trålerne og store kystbåter tildeles. I tillegg legges det til rette for uhjemlet kvotehandel for den minste flåten.

Det rapporteres fra Vardø at båtene i åpen gruppe allerede har fisket opp kvota. Om dette fortsetter vil de minste båtene snart være ute av fisket. 

Pliktkvotene

Fangstene til trålerne med leveringsplikt leveres ikke på land i tråd med kriteriene som ble lagt til grunn da de ble tildelt. I stedet fryses fisken ned og sendes ut av landet etter at Høyremannen Svein Ludvigsen gjorde leveringsplikten om til tilbudsplikt. Fiskeriavhengige samfunn i Nordland, Troms og Finnmark står tilbake som den tapende part. Finnmark- og Nordtroms har mistet to tredeler av fangst til bearbeiding fra 24 til 8 prosent. Dette mens storrederne tjener grovt på å sende fisken ut av landet. Fisken i havet tilhører det norske folk i felleskap, og befolkninga langs kysten har ifølge lovverket rett til å utvikle sine samfunn på grunnlag av fiskeressursene. 

Dette ses bort fra. I stedet tas fra distriktene mens rederne tildeles milliardverdier. Har folket gitt fullmakt til at det besluttes at rederne som har mye skal få mer?

 

Industrien holdes utenfor

I Havressursloven paragraf 1 slås formålet med loven fast:

-Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.

Dette rimer dårlig med at Senterpartiet går inn for å holde industrien og aktiviteten på land utafor når kvotemeldinga skal behandles selv om lovverket klart slår fast at kystsamfunn har rett til å bygge sin eksistens på fiskeressursene. 

I stedet avsløres realitetene og en går inn for den samme politikken som har ført til at store deler av fisken går ubearbeidet ut av landet mens kystsamfunnene i nord avfolkes. Dette på tvers av merknadene til Riksrevisjonen, på tvers av Senterpartiets program og på tvers av Regjeringserklæringa (Hurdalsplattformen).

 

Ikke for sent å ombestemme seg

Kvotemelding 2.0 blir avgjørende for fremtidas
fiskeripolitikk.

Tilbakeblikk fra Gjenreis Kystnorge:

Del innlegget på:

Facebook
Twitter
LinkedIn

Legg igjen en kommentar