Til statsminister Jonas Gahr Støre,
finansminister Trygve Slagsvold Vedum,
fiskeriminister og havminister Cecilie Myrseth,
næringsminister Jan Christian Vestre,
klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen,
Norge kan nå sine klimamål
Hvis Regjeringen forbyr bunntråling, kan Norge nå klimamålene og tre av FNs bærekraftsmål
Et internasjonalt forskerteam med 26 forskere, ledet av Enric Sala, har i mange år forsket på livet i havet. 17. mars 2021 publiserte forskningstidsskriftet «Nature» deres artikkel «Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate». Samme dag ble artikkelen omtalt i «The New York Times» og «The Guardian». Overskriften i «The Guardian» var: Bunntråling slipper ut like mye CO2 som hele verdens flytrafikk.
«The Guardian» publiserte også en statistikk over de 10 land i verden som årlig slapp ut mest CO2-ekvivalenter ved bunntråling, basert på tall fra Sala et al. Norge var på 8. plass over verdens verstinger, med et årlig utslipp på 26,1 millioner tonn.
Det er når korallrev og havbunnen ødelegges av bunntråling at enorme mengder lagret CO2 slippes ut i havet. Den økte surhetsgraden truer livet i havet og reduserer havets evne til å absorbere CO2-ekvivalenter fra atmosfæren. Flere forskere har kommentert utslippstallene fra Sala et al. og påpekt at det foreløpig er vanskelig å måle helt nøyaktig den del av karbondioksid (kjemisk formel CO2) fra havbunnen som ender i atmosfæren. Det kan likevel ikke være tvil om at utslippene er veldig høye. Men da det per i dag er vanskelig å få nøyaktige beregninger av disse CO2-utslippene, registreres de ikke i klimagassregnskap.
I dag er bare 7 prosent av havet vernet, og mindre enn 3 prosent har høyt vern. Sala et al. dokumenterte at bunntrålere årlig pløyer opp 2,6 millioner kvadratkilometer av havbunnen. Dette er et område 1,5 ganger større enn landområdet til India. Og det skjer årlig. Korallrev som trenger hundrevis av år for å vokse opp igjen, ødelegges. «Husene» til fisken ødelegges. Fiskeyngel, fisk som er for liten til å selges, og annet liv på havbunnen drepes. Det er estimert at et forbud mot bunntråling ville gi opp til seks ganger større salgbare fiskefangster.
I flere land er det voksende oppmerksomhet om skadevirkningene ved bunntråling. I Danmark viste en spørreundersøkelse, utført i september 2022 på vegne av Danmarks Naturfredningsforening, at 3 av 4 dansker er imot bunntråling i havet omkring Danmark. I Norge pågår bunntråling for fullt uten særlig oppmerksomhet fra allmenheten, fra Stortinget, Regjeringen eller norske natur- og klimaorganisasjoner.
EU-kommisjonen arbeider med å utvikle en “Aksjonsplan” for å beskytte fiskeressurser og marine økosystemer, som del av EUs «Strategi for biologisk mangfold 2030». Men kapitalkreftene er sterke, og trålermilliardærer i 14 EU-land etablerte EBFA i 2022 for å hindre et mulig EU-forbud mot bunntråling.
Også i Norge er trålermilliardærene mektige – et resultat av ulovlige kjøp og salg av fiskekvoter og av at Deltakerloven er ignorert. Ifølge statistikken fra Fiskeridirektoratet av 16. februar 2023 er maktstrukturen slik: 5.100 fartøy i merkeregisteret fisket for 29 milliarder kroner i 2022. Av disse 29 milliarder kroner, fisket de 200 trålerne på toppen av listen for 20 milliarder kroner og landet i gjennomsnitt fisk og skaldyr for hundre millioner kroner hver. De øvrige 4.900 fartøyene fisket i gjennomsnitt for 1,8 millioner kroner hver.
Norges totale registrerte utslipp av CO2-ekvivalenter var ifølge Statistisk Sentralbyrå på 48,9 millioner tonn i 2022. Hvis vil legger tallene fra Sala et al. til grunn, var de uregistrerte norske utslippene av CO2-ekvivalenter fra bunntråling på 26,1 millioner tonn årlig. Disse uregistrerte utslippene utgjør ca. 1/3 av de totale norske utslippene. De er nesten like store som de registrerte utslippene i 2021 på til sammen 27,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra norsk innenlands industri og bergverk (11,7 millioner tonn) og vegtrafikk (8,7 millioner tonn) og luftfart, sjøfart, anleggsmaskiner m.m (7,5 millioner tonn)! Norge kan altså nå sine mål for klimakutt hvis Regjeringen forbyr bunntråling.
Før fremleggelsen av Statsbudsjettet 2024 sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten 3. oktober: «Nå har vi en grundig og troverdig plan for å nå våre klimamål fram til 2030.» Klimamålene skal nås med et kutt på 6,4 millioner tonn CO2-utslipp innen 2030, blant annet ved å heve drivstoffavgifter for bensin og diesel ytterligere og øke innblanding av biodiesel. Et forbud mot bunntråling kunne ha betydd et kutt ca. fire ganger større enn Regjeringens forslag i Statsbudsjettet. Dessuten ville en satsing på fiske med sjark, mindre fiskebåter og tradisjonelle redskaper ha hatt stor betydning for livet i havet og i mange truede norske fiskevær.
Norges kystlinje er den nest lengste i verden, vårt landareal er det 6. største i Europa, og vårt havområde er så stort at ca. 9/10 av Norge ligger under havet. Vi burde føle et spesielt ansvar for en politikk som samsvarer med FNs bærekraftsmål nr. 14 “Livet i havet», nr. 13 «Stoppe klimaendringene» og nr. 11 «Bærekraftige lokalsamfunn».
Kirsten Engelstad, tidligere riksbibliotekar
Humleveien 12, 0870 Oslo – engelstadkirsten@gmail.com
og
Knut Vadla, fiskerbonde, lærer, blåskjelldyrker